Geranium robertianum er den tidligst omtalte Geranium. Den er kjent som legeplante helt fra middelalderen. ( Uvisst mot hvilken sykdom) Etter hvert som man begynte å interessere seg for planter av etstetiske hensyn, ikke bare til mat og medisin, ble vakre ville planter tatt inn i hagene. G. pratense, G. sylvaticum og G. sanguineum var sannsynlige hageplanter i tidlig i hagekulturens historie. Man vet at G. macrorrhizum ble dyrket som hageplante i 1576 og at G. tuberosum og G. versicolor også var blant de tidligste. På 1700-tallet er også G. pyrenaicum og G. phaeum kjent.
I 1832 nevner ”Hortus Britannicus” (J.C. Loudon) 24 kjente arter, 21 av disse er innført til England.
På begynnelsen av 1900-tallet begynte man på å forske på om ”utenlandske” Geranium kunne egne seg som hageplanter. Hybrider/krysninger og varieteter som hadde oppstått i naturen vakte interesse, først i England og senere på det Europeiske fastlandet.
E.A. Bowles og A.T. Johnson sto for noe av det første krysningsarbeidet, som bl. a resulterte i G. x oxonianum “AT Johnson”, G. ”Johnsons Blue” og G. wallichianum “Buxtons variety”. Hageskribenten Margery Fish drev også med kultivering og er ansvarlig for de krysningene som har prefikset ”Lambrook”.
I 1912 utga R. Knuth en verdensomfattende monografi i serien ”Das Pflanzenreich”, der det beskrives mer enn 260 arter på latin. Han klarte dessverre ikke å avgrense de enkelte artene entydig. Det gjorde først Peter Yeo i ”geraniumbibelen” Hardy Geraniums i 1984.
På 70-tallet gjorde Dhr Wasweer et betydelig arbeid i Holland. Han samlet så mange Geraniumfrø som mulig fra en botanisk hage, sådde dem, gjorde et utvalg av frøplantene og beskrev dem. Når man vet hvor lett Geraniene krysser seg, skjønner man at dette må ha vært et nitid arbeid for å greie å beskrive riktige planter med riktig opphav. Arbeidet hans er utgitt i 1988 under tittelen ”Geraniumgrids”
Det er først fra begynnelsen av 80-tallet at Geranium har blitt utviklet som hageplante.
Før det sto utviklingen av sortimentet ganske stille. Smaken og moten hadde nærmest vært diktert av kjente hagearkitekter. Den kjente staudegartneren og hagebokforfatteren Karl Foerster (1874 – 1970) hadde en enorm innflytelse på datidens staudesortiment. Han gjorde en stor innsats for å øke sortimentet innenfor slektene Delphinium, Helenium og Phlox, men brydde seg lite om Geranium I sine mange bøker nevner han bare noen få arter og gjerne med feil navn…
På begynnelsen av 80-tallet skjedde det et generasjonsskifte og en ny generasjon av engelske og hollandske gartnere overtok. De lette etter impulser til fornyelse og særlig etter planter som passet ”naturlig inn” i en hver sammenheng. Geraniumene, med sine enkle, lite påtrengende blomster, naturlige løse vekstform og med egenskapen å smelte naturlig inn mellom andre planter, passet optimalt inn i dette bildet.
Etter dette har det skjedd mye. Nye arter og varieteter er oppdaget i naturen, som f. eks: 
G. platypetalum ”Georgia Blue” (Kaukasus, Roy Lancaster)
G. kistvariense (Kasmir, Roy Lancaster)
G. clarkei “Kasmir Purple” (Kasmir, Roy Lancaster)
G. delavayii (Yunnanprovinsen, China, Roy Lancaster)
G. sylvaticum “Bakers Pink” (Sveits, Bill Baker)
G. x cantabrigense “Biokovo” (Dalmatia, Dr Hans Simon)
G. x oxonianum “Wageningen” (Nær botanisk hage, Holland, Dr Hans Simon) 
I tillegg driver samlere og gartnere en utstrakt ”hjemmekrysning”. En av de fremste er Alan Bremer på Orknøyene, som har krysset fram en rekke dyrkingsverdige hybrider. På 8 år gjorde han mer enn 350 krysninger. Dette resulterte i ca 60 nye hybrider og av disse er fem blitt velkjente hageplanter: Chantilly, Dilys, Joy, Patricia og Philippe Vapelle.
Han jobber stadig med nye krysninger og det blir spennende å se hva som kommer i framtida.
Velkommen til Hadelandshagen
