Hemerocallis
Dagliljer er egentlig ikke en lilje i ordets rette forstand. De har ingen løker, men kjøttfulle røtter.
Min første Hemerocallis kommer fra hagen til foreldrene mine i Mo i Rana. Det er en gul daglilje - Hemerocallis flava, syn. lilliaspheloides. Jeg husker den fra barndommen, vakre blomster og en nydelig, krydret duft. Det står en hel hekk av dem i hagen ved barndomshjemmet mitt.
Jeg visste faktisk ikke at det fantes så mange forskjellige, så da jeg fant en rød, sentblomstrende Crimson Pirate på Klekken
staudegartneri ved Hønefoss, ble nysgjerrigheten min vekket. Søk på nettet viste at her hadde jeg gått glipp av noe!
Etter hvert har det blitt mange Dagliljer i hagen min. De er kjøpt på Skedsmo hagelags loppemarked, hos Eides stauder, importert fra
bl. a. Oakes daylilies i USA og byttet/kjøpt fra andre deltakere på diskusjonsforumet Hagegal.
Grovt deles Hemerocallis inn i tre typer: Dormant (visner helt ned om vinteren), Semi dormant (visner ned i kaldt klima, men holder seg grønn i varmere) og Evergreen (Eviggrønn). Det tryggeste i Norge, er nok å holde seg til Dormant og Semi dormant, men etter hvert er det gjort så mange kryssinger at det er vanskelig å vite hva som er hva. Man må faktisk bare prøve seg frem.
Jeg har ennå tilgode å oppleve at Hemerocallis ikke klarer vinteren her i sone H3/H4.
Fargeskalaen går fra gulhvitt til nesten svart, via gult, orange, brun, rødt ,rosa og lilla. Mange dagliljer har kombinasjoner av farger, både to og tre. Blomsterformen varierer fra nesten rund, via klassisk liljeform til smale kronblader i stjerne, kalt spider. Kronbladene kan ha glatte kanter eller ha "rysjer" som på en gammeldags ballkjole. Det finnes også fylte sorter og sorter med hvitstripete blader.
Det norske navnet Daglilje, henspeiler på at hver enkelt blomst står bare en dag. Hver blomsterstilk har imidlertid mange knopper, så blomstringen strekker seg vanligvis over en 14-dagersperiode. Min tidligste daglilje starter i juni måned og de seneste står fremdeles i blomst når den første frosten kommer.
Bladverket er også dekorativt - uten blomster ser planten ut som et svært kraftig prydgress. De minste dagliljene blir ca 30 cm høye og de største opp til 80 cm.
Blomstene kan spises. De skal vissnok være svært velsmakende. Jeg har aldri prøvd. Resten av planten skal man visstnok være litt mer forsiktig med, fordi noen arter skal inneholde hallusinogener.
Dagliljer er ikke veldig kravstore til jordsmonn. Jeg har heller aldri opplevd noen form for sykdom, eller angrep av utøy. Det eneste man bør merke seg er at de blomstrer best i full sol og at en ung plante kan bruke en sesong eller to før blomstene får riktig farge og fasong.
Mange flere bilder av Dagliljer finner du på Hagegals Hemerocallisalbum
Dagliljer er egentlig ikke en lilje i ordets rette forstand. De har ingen løker, men kjøttfulle røtter.
Min første Hemerocallis kommer fra hagen til foreldrene mine i Mo i Rana. Det er en gul daglilje - Hemerocallis flava, syn. lilliaspheloides. Jeg husker den fra barndommen, vakre blomster og en nydelig, krydret duft. Det står en hel hekk av dem i hagen ved barndomshjemmet mitt.
Jeg visste faktisk ikke at det fantes så mange forskjellige, så da jeg fant en rød, sentblomstrende Crimson Pirate på Klekken
staudegartneri ved Hønefoss, ble nysgjerrigheten min vekket. Søk på nettet viste at her hadde jeg gått glipp av noe!Etter hvert har det blitt mange Dagliljer i hagen min. De er kjøpt på Skedsmo hagelags loppemarked, hos Eides stauder, importert fra
bl. a. Oakes daylilies i USA og byttet/kjøpt fra andre deltakere på diskusjonsforumet Hagegal.
Grovt deles Hemerocallis inn i tre typer: Dormant (visner helt ned om vinteren), Semi dormant (visner ned i kaldt klima, men holder seg grønn i varmere) og Evergreen (Eviggrønn). Det tryggeste i Norge, er nok å holde seg til Dormant og Semi dormant, men etter hvert er det gjort så mange kryssinger at det er vanskelig å vite hva som er hva. Man må faktisk bare prøve seg frem.
Jeg har ennå tilgode å oppleve at Hemerocallis ikke klarer vinteren her i sone H3/H4.
Fargeskalaen går fra gulhvitt til nesten svart, via gult, orange, brun, rødt ,rosa og lilla. Mange dagliljer har kombinasjoner av farger, både to og tre. Blomsterformen varierer fra nesten rund, via klassisk liljeform til smale kronblader i stjerne, kalt spider. Kronbladene kan ha glatte kanter eller ha "rysjer" som på en gammeldags ballkjole. Det finnes også fylte sorter og sorter med hvitstripete blader.
Det norske navnet Daglilje, henspeiler på at hver enkelt blomst står bare en dag. Hver blomsterstilk har imidlertid mange knopper, så blomstringen strekker seg vanligvis over en 14-dagersperiode. Min tidligste daglilje starter i juni måned og de seneste står fremdeles i blomst når den første frosten kommer.
Bladverket er også dekorativt - uten blomster ser planten ut som et svært kraftig prydgress. De minste dagliljene blir ca 30 cm høye og de største opp til 80 cm.
Blomstene kan spises. De skal vissnok være svært velsmakende. Jeg har aldri prøvd. Resten av planten skal man visstnok være litt mer forsiktig med, fordi noen arter skal inneholde hallusinogener.
Dagliljer er ikke veldig kravstore til jordsmonn. Jeg har heller aldri opplevd noen form for sykdom, eller angrep av utøy. Det eneste man bør merke seg er at de blomstrer best i full sol og at en ung plante kan bruke en sesong eller to før blomstene får riktig farge og fasong.
Mange flere bilder av Dagliljer finner du på Hagegals Hemerocallisalbum
Velkommen til Hadelandshagen
